OM ASHTANGA YOGA

Yogastillinger, pust og bevegelse satt i system

Bakgrunn for Ashtanga Vinyasa-tradisjonen


Ashtanga Vinyasa Yoga er en dynamisk form for yoga som ved jevnlig praktisering over tid både gir styrke, fleksibilitet og klarhet.

Ashtanga-tradisjonen er, som mange tradisjoner gjerne er, en hybrid av ulike yoga metoder og filosofier som f.eks Hatha Yoga. Ashtanga Vinyasa Yoga ble kjent verden over av K. Pattabhi Jois (1915 – 2009) fra Mysore, India. Han studerte i mange år hos sin læremester T. Krishnamacharya (1888 – 1989), yogalærer, ayurvedisk healer og lærd.

Krishnamacharya regnes for å være en av de mest innflytelsesrike lærer av moderne yoga og arkitekten bak vinyasa-systemet – synkronisering av pust og bevegelse. Med bakgrunn i hans lære kommer kommer blant annet sekvensen med yoga asanas til som kalles Ashtanga´s førsteserie – eller Yoga Chikitsa – som betyr Yoga Terapi.

Ashtanga praksisen ble videreutviklet av Pattabhi Jois og etter hans død, videreføres tradisjonen av barnebarnet Sharath Jois og flere senior Ashtanga-lærere.

Ashtanga som metode


Ashtanga Vinyasa Yoga er en metode med en viss struktur som gradvis læres over tid.

Ashtanga består av flere serier. Hver serie har en fast rekkefølge og grupperinger av yoga stillinger. Stillingene knyttes sammen av flytende overganger (vinyasa).

Seriene har ulikt formål. De starter med solhilsen, grunnleggende stående asanas, gjeldene asanas i hver serie, avsluttende asanas og hvile til slutt.

Ashtanga starter med å lære en ramme og struktur. Den har en tilsynelatende har et sterkt fysisk fokus, men søker også å integrere de åtte grener av Ashtanga yoga og yogaens indre prinsipper.

T. Krishnamacharya

Hvor starter man?


Som nybegynner anbefales et grunnkurs med en lærer som kjenner praksisen og prinsippene bak den godt.

Et grunnkurs starter med å introdusere gradvis den første seien.

Dette omfatter blant annet grunnelementer som bruk av pust, aktuelle yogastillinger og alternativer ved behov/skader, rekkefølgen av stillinger og overgangene mellom stillingen (vinyasa).

I læringen kan vi bli utfordret på ulike plan. De virkelige fordelene med praksisen blir mer opplagt etter en tid og kan gi nyttig innsikt.

Yoga-terapi


En regelmessig Ashtanga-praksis gir helsefordeler på mange plan; den styrker kroppen fra ytterst til innerst, styrker oss fysisk, gir bedre mentalt fokus og konsentrasjon og virker balanserende og stressdempende gjennom det gjennomgående fokus på dybde i pusten.

Praksisen styrker også vår fysiologiske balanse som immunforsvaret, hormonbalansen og nervesystemet.

Ashtanga kan føles overveldende og kaotisk i starten, men blir med øvelse og tålmodighet som en meditasjon på pust i bevegelse.

Bedre balanse


Trass i det fysiske aspektet ved Ashtanga, kalles den gjerne mental trening da den kan utfordrere våre forestillinger, overbevisninger og vaner. Den trener endringsviljen og ikke minst viljestyrken – kanskje viktigst styrken.

Man kan begynne med Ashtanga av ulik grunn; fra treningseffekt til stress-mestring eller nysgjerrighet.

Målet er å fremme balanse og likevekt, gi mer nærvær og glede, velvære og mestring i hverdagen.

Bevissthet om pusten


En øvelse i å puste bedre.

Ashtanga er egentlig en pusteøvelse i å gi dybde og skape balanse mellom innpustet og utpustens energier; prana og apana. Yogastillingene og vinyasa-systemet danner grunnlaget og strukturen for dette.

Mange vitenskapelige undersøkelser dokumenterer de helsemessige fordelene for kropp og sinn å regelmessig bevege seg systematisk og hvordan bedre pust påvirker oss positiv fysisk, mentalt og fysiologisk.

Selv om det det nå finnes uendelig med videoer, bilder etc på internet og sosiale medier, anbefales det å lære av noen som selv praktiserer metoden over lang tid og selv lærer av mer senior.

En daglig praksis?

Hvor ofte skal en praktisere?


Ashtanga kan gradvis utvikles til en daglig, livslang praksis, med en fast hviledag i uken og ved full- og nymåne. Hvor raskt, langsomt eller sammenhengene det kan skje, avhenger gjerne av forskjellige ting i livet ellers; evne og vilje, fysikk og kapasitet, familiesituasjon, arbeidsliv etc.

Utbyttet av praksisen øker med innsatsen. Det er bedre med en kortere rutine på faste dager gjennom uken, enn en lang praksis i ny og ne. I starten det det være nok å prioritere er en gang i uken, så kan det økes når kropp og sinn er klar for det.

Ashtanga kan med fordel kombineres med andre former for trening som løping, klatring, etc.

Former for praksis

Ledet – Mysore – Egenpraksis


Mange begynner med Ashtanga i form av ledede gruppeklasser. Den andre, opprinnelige måten, er Mysore Style og individuelt tilrettelagt av lærer. Mysore Style passer alle nivå; nybegynnere og viderekommende. Man kan også øve på egenhånd – som egenpraksis – med jevnlig veiledning og oppfølging av en lærer.

Tidligere var det mest vanlig med fysiske klasser. Nå er også «live» klasser på online plattformer et godt alternativ for læring og fordypning uavhengig av avstand.

«An integral part of all classical schools of yoga is their lineage, or tracing of their roots from teacher to teacher to teacher. The presence of lineage guarantees a transmission of the most essential and subtle experience of yoga, which otherwise can be missed in the shadow of the ego.»

– Richard Freeman